Vi fant den beste elsykkelen

Vi har testet elleve elsykler mellom 25 og 42.000 kroner.

Elsykler er i vinden som aldri før, og nå banker mange av årets 2020-modeller på døren. Stadig flere får opp øynene for dette transportmiddelet, hvor du får hjelp til å tråkke – selv om du fortsatt må bistå selv for å komme noe sted. 

Vi har tidligere testet elsykler i to ulike prisklasser, under 10 000 kroner og fra 15 000 til 22 000 kroner. Nå har vi tatt steget opp til den klassen som det viser seg nordmenn handler mest i. 

Med andre ord har vi tatt for oss det som i fjor var folkemodellene fra de ulike produsentene. Prisen på disse ligger rundt 25 – 42 000 kroner. Sammenlignet med de billigere modellene vi har testet får du blant annet kraftige motorer og ikke minst en solid slump med rekkevidde. 

PS: Testen ble oppdatert i slutten av juni med ytterligere fire elsykler med tre ulike motorvarianter fra Bosch. Disse er Electra Townie Path Go, Ghost Hybride Square Trekking, Scott Sub Sport Eride 20 og Winora Sinus i9.

Elsykkel er for alle

Før vi testet disse syklene, hadde spesielt en av de undertegnede en tanke om at dette først og fremst er et produkt for dem som ikke lenger orker å tråkke opp en bakke. Og det er det nok mange som tenker. Vel, så feil kan man ta. 

Etter å ha syklet mange titalls mil på syklene som er med i testen, har konseptet elsykkel for oss gått fra å være noe man forbinder med «latskap», til å være en kompanjong som på mange måter kan erstatte en bil nummer to. 

For oss ble det nemlig slik at vi til stadighet lot bilen stå til fordel for elsykkelen. Enten det var en rask tur på butikken, eller en sykkeltur inn til marka for å søke ro. 

Syklene viser seg å være utrolig sterke og utholdende, også for en av testpersonene som har en kroppsvekt et godt stykke nord for 100-kilosgrensen. 

Det blir til at du faktisk sykler lengre enn du normalt hadde orket, og kanskje oppsøker kriker og kroker du normalt ikke har fysikk til.

Kombinasjonen av et behagelig tempo innover på rolige skogsbilveier, og muligheten til å bruke sansene mer enn hva du får gleden av inne i bilen din, har overrasket oss i positiv grad. 

Samtidig er det fortsatt fullt mulig å få godt med puls på en elsykkel også, vær ikke i tvil. Ønsker du å holde maksfart på 25 km/t opp bratte bakker så må du fortsatt bidra godt selv. I testen hadde vi blant annet en test der vi syklet på maks i noen hundre meter opp en meget bratt bakke. Begge fikk en klar påminnelse om dette da vi våknet dagen etter. 

Også i byer, hvor det blir stadig mer trøblete og dyrt å bruke bil, vil en elsykkel være et godt alternativ i vår bok. Har du en litt kortere pendlevei inn og ut av for eksempel Oslo, er det overraskende smidig å sykle. 

For ikke å snakke om at det i disse dager nærmest er fy-fy å reise kollektivt.

Hvorfor tester vi akkurat disse? 

I denne testen har vi vi beveget oss opp i en prisklasse som er aktuell for mange – i hvert fall dersom vi skal tro det vi har fått høre fra sportsbutikker, importører og statistikk fra prissammenligningstjenestene. Vi spurte dem rett og slett hvilken prisklasse de solgte mest av, og alle landet på prisklassen vi har testet nå. 

Vi har derfor hanket inn sykler fra cirka 28.000 kroner og opp mot 35.000 kroner. Slik var det i det minste da vi begynte. Siden den gang har prisene endret seg for flere av modellene, og mot slutten av juni utvidet vi testen med ytterligere fire sykler. Uansett gjelder det å følge med på prisene, som gjennom sesongen kan svinge med mange tusen kroner.

I dette prissjiktet sier det seg selv at vi finner bedre og sterkere løsninger enn på de fleste rimeligere sykler. Alle syklene i denne samletesten har store batterier, hydrauliske skivebremser, gode girsystemer og sterke krankmotorer – altså motorer som sitter i selve «tråkket». Dette er mer energieffektivt og gir en mer naturlig sykkelfølelse enn om motoren sitter på bak- eller framhjul.

En annen fellesnevner for modellene i denne testen er at de godt kan kalles hybrider eller trekkingsykler. Altså er de praktisk utstyrt med slikt som skjermer, bagasjebrett og lys, samtidig som de har dempere foran og litt grovere hjul som også klarer seg fint utenfor asfalten på gruslagte veier. 

Men tenker du å forsere mer terreng og stier med røtter og lignende, vil en elektrifisert fulldemper være langt mer å foretrekke. 

I testen vil du se at vi har noen sykler med ulike typer rammer. De aller fleste er såkalt unisex, mens andre har «herre»- eller «dame»-ramme. Grunnen er blant annet tilgangen på sykler under coronaviruset, hvor vi heller valgte å ta en annen ramme fremfor å vente til en unisex-utgave var tilgjengelig. Mange av modellene kan nemlig kjøpes med forskjellige rammer, hvor resten av sykkelen er den samme.

Slik har vi testet

Det er flere ulike kriterier vi har sett nærmere på: 

  • Først har vi vurdert komfort. Noen av syklene har mer polstrede seter enn andre, ulike holker og andre funksjoner som gjør et inntrykk av hvor for komforten er over tid. Et lite polstret sete kan være en utfordring for bakenden de første turene. 
  • Vi har vurdert syklenes byggekvalitet. Som for eksempel hvor robust og stiv rammen føles, hvordan bagasjebrett og skjermer er festet og hvordan ting er skrudd sammen.
  • Vi har også tatt med eventuelle andre funksjoner. Flere modeller kan for eksempel kobles mot telefonen din ved hjelp av bluetooth, slik at du kan oppgradere sykkelens systemer eller hente sensordata den andre veien. 

Så er det selve sykkelen, og hvordan denne presterer. Her har vi som nevnt syklet mange mil på ulike underlag for å skape oss en inntrykk av hvordan de fungerer til å sykle på:

  • Flate strekninger. Her har vi både prøvd oss frem på asfalt og grus. Og dannet oss et bilde av hvor enkelt du klarer å holde toppfarten på rundt 25 km/t. 
  • Litt ujevnt underlag. Disse syklene er ikke ment for tungt terreng, men vi har sjekket hvordan de klarer seg på grusveier og enkle stier. 
  • Stigning over tid. Den ene bakken vi prøvde er på rundt 1700 meter med stigning hele veien. Her vil motorer få prøvd seg med tanke på varmegang ved kontinuerlig last over tid. 
  • Høy hastighet opp en bratt bakke. Vi har sjekket hvor sterke disse syklene er til å holde godt tempo opp en meget bratt bakke på cirka 300 meter. Her har vi syklet det vi klarer flere ganger for å nå toppen raskest og få en formening om hvilken motor som er kraftigst under disse forholdene. 
  • Så har vi også sett på pris. Vær oppmerksom på at svingende kronekurs og andre forhold kan ha endret prisene etter at denne testen ble publisert. Eksempelvis har Merida-sykkelen nå steget fra 34.990 kroner til nesten 40.000 kroner.

Litt om elsykkelmotorer og drivsystem

Hjertet og hjernen på elsykkelen er motoren og kontrollenheten. Sistnevnte lar deg velge slikt som hvor mye motorassistanse du vil ha, og har dessuten gjerne en skjerm som viser deg hastighet og hvor mye strøm som til enhver tid er igjen på batteriet. Batterikapasiteten kan du tenke på som elsykkelens utholdenhet – altså hvor langt du kan sykle på den før den må lades opp.

Vi har ikke målt rekkevidden på elsyklene vi har testet. For dette er det for mange variabler, og spesielt tenker vi på at alle elsykler har flere assistansemodi. Så jo mer du tar i selv, jo lenger kommer du. I tillegg har vi alt dette med temperatur, underlag, stigning, dekktrykk, vekt, bekledning, vind, sittestilling og så videre.

Men samtlige sykler i denne testen har en batteri på 500 wattimer (Wh) eller mer. Dette vil i de fleste tilfeller bety en rekkevidde på typisk 50 til 80 kilometer med god drahjelp fra motoren. Står du på mer selv, klarer den kanskje det dobbelte av dette.

Fire av syklene i testen har motorsystem fra Shimano. Videre har vi Yamaha, som er representert både med seg selv og gjennom motoren som driver Giant-sykkelen. Og så har vi en motor fra Dapu – enda et japansk selskap.

Oppdatert 13. mai: Noen lesere etterlyser test av en elsykkel med motor fra Bosch. I forkant av denne samletesten sendte vi ut forespørsler til flere produsenter som kunne bidratt, men disse rakk ikke å levere eller valgte å ikke bli med. Vi ser dog ikke bort fra en ny testrunde i løpet av sesongen.

Oppdatert 1. juli: Vi har utvidet testen med fire nye elsykler – samtlige med Bosch-motor.

BEST I TEST: Haibike Sduro Trekking 4.0 (2020)

Vinneren av vår test er tyske Haibike. Her får du rett og slett en meget gjennomført sykkel som er svært god på det aller meste. 

For pengene du betaler får du en sykkel som er komfortabel å bruke. Salen er godt polstret, og ergonomien når du sykler er helt på topp. I tillegg har denne modellen ekstra store dekk som hjelper til med å gjøre sykkelturen så behagelig som mulig, samtidig som de ruller godt og fortsatt griper bra når det trengs. 

Haibike har også en meget god byggekvalitet. Her virker ingenting å være overlatt til tilfeldighetene. Alt fra skjermer til bagasjebrett virker solid, og i tillegg har du andre gode egenskaper som blant annet testens beste lys. 

Denne sykkelen har godt med gir å velge blant, og de sprer seg ut over et bredt register. Dette, kombinert med en den meget trekkvillige Yamaha PWseries ST-motoren, gjør at du enkelt kan holde tråkkefrekvensen oppe selv i bratte bakker. Og denne motoren virker å aldri gå tom for krefter, selv om du sykler i bakker over lenger tid.

Vi skulle gjerne sett et litt større display på denne modellen, men det forhindrer oss ikke å mene at dette totalt sett er den beste sykkelen i denne testen. 

Når komforten betyr alt: Electra Townie Path Go! 10D

Vil du ha en sykkel der du sitter rak i ryggen med skyhøy komfort, er det denne sykkelen fra Electra du bør velge. Her får du en sykkel som vil gi deg mange timer med behagelige turer, mye takket være en meget godt polstret sal og en egen setedemper på røret ned i rammen. 

I tillegg har denne modellen de samme gode, store dekkene som Haibike-sykkelen bruker, som i seg selv gir greit med demping i tillegg til å gi god stabilitet. Det kan nemlig være verdt å merke seg at denne sykkelen ikke har noen demping i front, men likevel så gir de overnevnte grepene såpass godt med avlastning til at vi ikke ble plaget nevneverdig før vi hadde forvillet oss vekk fra asfalt og normal grusvei. 

Dette er en sykkel som har en meget god byggekvalitet, og vi liker fargen den har også. Sykkelen vi hadde til test var såkalt Oxblood, en mørkerød/lilla farge med frostet finish. 

Skal du ofte ha med deg batteriet, har denne sykkelen en av testens enkleste løsninger for å koble det fra rammen. 

Motoren i sykkelen er hakket slappere enn Bosch-alternativet til Scott, men med mindre du vil rase opp de bratteste bakkene noen kilometer i timen raskere, vil denne også gjøre nytten for deg til det aller meste. 

I tillegg har den et system fra Bosch hvor du enkelt kan klemme fast mobilen din, og bruke denne som display når du sykler. Det gir også hendige tilleggsfunksjoner som navigasjon via mobilen. 

Før du kjøper denne sykkelen så er det uansett greit å prøve den fysisk. Den kommer nemlig kun i en størrelse, som passer det aller fleste, men er du i den ene eller andre enden av høydeskalaen, kan det by på problemer for deg.

Så veldig mye å like: Giant Explore E+ 2 (2020)

Taiwanske Giant sies å være verdens største sykkelprodusent, og dette fører også til at sykkelen for det meste består av deler fra dem selv. Med unntak av bremser og gir er det meste på denne sykkelen merket med nettopp Giant.

Dette gjelder også SyncDrive Sport-motoren, som er utviklet i samarbeid med velrenommerte Yamaha. Motoren er responsiv og meget trekkvillig, spesielt når vi er litt aktive på girspaken slik at vi finner passende tråkkefrekvens å hjelpe til med.

Sykkelen er for øvrig den eneste i testen som er utstyrt med to krankdrev foran, for 18 gir totalt. Dette betyr ikke så mye i praksis når vi holder oss innenfor farten der elmotoren uansett hjelper godt til, men med ekstra lave gir går det også fint å tråkke på litt ekstra i nedoverbakker for den som liker sånt.

Giant har også en «RideControl»-app som fungerer med sykkelen. Med denne kan man søke etter feil, oppdatere fastvare og justere på hvor mye eller lite hjelp du vil ha for de forskjellige assistansemodiene. Appen kan også spore ruten du sykler.

Batteriet er ikke integrert i selve ramma slik som på visse andre modeller i denne testen, men løsningen gir et nesten like lekkert inntrykk. Fordelen med å ha det slik fremfor «intube» er at det er langt enklere å la av batteriet.

Sykkelens styre har små «horn» på sidene som gjør det mulig å variere grepet litt ekstra – kjekt på lange turer.

Alt i alt er det veldig lite å utsette på denne sykkelen. Om det skulle være noe, kunne vi gjerne tenkt oss en litt mer behagelig sal og hakket bredere dekk, men det er en ren smakssak.

Trekkvillig og sporty: Scott Sub Sport Eride 20

Yamaha har vist seg å ha en kraftig motor som trekker både Haibike- og Giant-modellen opp bakkene så støvføyken står. Men det gjør også Bosch-motoren (Performance CX, 2020-modell) i denne Scott-modellen. 

Her har du et godt alternativ til Giants sykkel, hvor begge gir deg en meget solid kvalitetsfølelse. 

Denne sykkelen fra Scott gir deg likevel den aller mest sporty følelsen. Du har mer foroverlent og aktiv holdning når du sykler på denne. Og for noen er det åpenbart et ønske. 

I tillegg har sykkelen en god kombinasjon av demping og dekk, som til sammen gir deg mulighet til å komme deg rundt på det aller meste av underlag helt uten anstrengelser. Det er også verdt å merke seg at du har hele 11 gir, så du bør finne en utveksling for de fleste situasjoner. 

Dette er den eneste sykkelen som bruker gir fra SRAM, men det betyr ikke at det er noe dårligere av den grunn. Dog er det verdt å nevne at vi trengte litt tilvenning før måten du girer opp og ned satt i fingrene. Et lite minus er at du ikke har noe indikasjon på hvilket gir du er i på styret. Men med en så trekkvillig motor så er det mer en bagatell enn problem. 

Er du følsom for støy, er det greit å merke seg at denne kraftige Bosch-motoren er noe mer støyende enn både Yamaha og Shimano. På den andre siden så gir motoren fra seg et hvin som gjør det enklere å høre når du bør gire for å beholde maks moment.

God til det meste: Hard Rocx Evolution 3

Hakk i hel på de tre-fire første kommer Hard Rocx. Denne sykkelen er et godt gjennomført produkt uten spesielle svakheter. Den er blant tre sykler i denne testen med E6100-motor, som er Shimanos flaggskipssystem i «trekking»-klassen. Men som med de andre syklene med denne løsningen, må også Evolution 3 se seg knepent slått av alternativene med Yamaha-muskler. 

Likevel er den god til å komme seg opp både lange og bratte bakker. Den er fullt på høyde med Meridas alternativ som koster en god slump mer penger.

Byggekvaliteten er det lite å utsette på, med unntak av et litt spedt bagasjebrett sammenlignet med for eksempel Haibike og Buddy. Utover dette er resten av sykkelen godt satt med flere hendige funksjoner, som de ekstra skvettlappene på skjermene, som du vil sette pris på når det er vått ute. 

Hard Rocx Evolution 3 er rett og slett god til det aller meste. Sykler du på asfalt er den fullt på høyde med de beste, og den er heller ikke langt bak konkurrentene når du beveger deg ut på ujevne underlag som grus. 

Samtidig er det enkelt å hekte av batteriet som er bygget inn i rammen, og med en håndgrep kan du løsne displayet for ta det med inn, inn dersom sykkelen blir stående ute. Veldig hendig. 

God sykkel til det aller meste: Ghost Hybride Square Trekking B2.8 AL 2020

Denne sykkelen fra Ghost gir deg mye for pengene. Til under 27.000 kroner får du en elsykkel av god byggekvalitet, med en motor fra Bosch som er trekkvillig i de aller fleste situasjoner. Det er den samme motoren som sitter i modellen fra Electra.

Utover dette så er det en enkel og stilren sykkel du får, med et relativt stort display som er enkelt å tyde. Og som du enkelt kan klipse av og ta med deg sammen med batteriet. Dette er festet på rammen, ikke bygget, inn slik mange av de andre modellene i denne testen har. 

Denne sykkelen har gode dekk som egner seg spesielt godt på asfalt, der vi opplevde at den var av modellene som rullet best. Samtidig er dempingen god. Vi hadde nok likevel ønsket oss muligheten til å justere hardhet og kunne låst dempingen i enkelte situasjoner. 

Denne Ghost-sykkelen finnes i en rekke ulike størrelser og rammevarianter. Så det skal mye til at du ikke finner en modell som passer deg godt.

Salen sitter litt høyt på denne sykkelen. Har du ikke så lange bein, kan du eventuelt korte ned røret som salen er festet til.

Kostbar allrounder: Merida eSpresso 600 EQ

Meridas kandidat er en kvalitetssykkel som koster mest av alle i testen, og det forhindrer den fra å knive helt om seieren. 

For foruten en stiv prislapp, er det ikke mye vi har å utsette på denne modellen. 

Byggekvaliteten er fullt på høyde med de beste, og det er lagt inn noen smarte løsninger som beskyttelsesdeksel over krankdrev og kjede. Det vi dog ikke liker like godt er at du ikke har mulighet til å låse eller justere demperen på en enkel måte. 

Utover det så er dette en sykkel med god motor som holder koken opp alt av bratte bakker og lange stigninger. Riktignok er Yamaha-motoren til Haibike og Giant et knepp bedre på lengre stigninger, men til gjengjeld er Shimano-motoren i denne sykkelen mer stillegående om det teller for deg. 

Også denne sykkelen har batteriet «bygget inn» i rammen, og er kurant å ta med seg når du går fra doningen. Denne har også det samme Shimano-displayet som flere av de andre i testen, hvilket betyr at du enkelt kan ta det av og med deg om du ønsker det.

En uslepen juvel: Diamant Volt Allroad

Ved første øyekast ser Volt Allroad ut som en langt rimeligere sykkel. Den er fullstendig ujålete og har en nærmest militærgrønn farge. I motsetning til de andre i testen har den heller ikke lys som standardutstyr. Skjermer og bagasjebrett ser også ut som de har blitt kastet på nærmest som en ettertanke.

Men der det teller som mest, har også sykkelen det som trengs. Den har store hjul med kraftige dekk, funksjonell demping foran og gode bremser.

Volt Allroad er den eneste sykkelen i testen med Shimano Steps E7000-motor. Dette høres umiddelbart ut som et solid skritt opp fra 6100-serien, men egentlig snakker vi ikke om noen sterkere motor – bare litt annerledes, opprinnelig lagd med mer fokus på offroad-kjøring.

7000-serien har derfor også et ganske lite og minimalistisk display, mens assistansemodiene har fått navn som «Trail» og «Boost» i stedet for «Standard» og «High».

Rett ut av esken opplevde vi denne Trail-modusen som litt svak og Boost som litt ivrig, men dette kan vi heldigvis også justere på selv gjennom Shimanos E-Tube-app. Og med selskapets andre app – kalt E-Tube Ride – kan du få inn sensordata fra kjøringen til mobilen om du ønsker det.

Alt i alt en god og gøyal, men samtidig litt beskjeden elsykkel.

Gjør mye riktig: Winora Sinus i9

Denne modellen fra Winora er ganske så god til mye. Den gir deg en mer oppreist sittestilling enn mange av modellene i denne testen, dog ikke fullt så oppreist som med Electra-modellen. 

Styret på denne sykkelen er noe smalere enn de andre, og er buet litt mot deg slik at du holder hendene noe mer vridd når du sykler. 

Resten av sykkelen er dog godt bygget, og du får et batteri som er innebygget i rammen. Men, dette er ganske knotete å få ut om du vil ha det med deg. Det krever litt øvelse før du får løsningen i fingrene. 

Også denne sykkelen har gode dekk for deg som vil sykle mest på asfalt. Og demperen foran gjør turen til en fornøyelig opplevelse, der du også kan låse den om du ønsker deg. 

Motoren som sitter i denne modellen er fra Bosch, og til vanlig sykling uten bratte motbakker vil denne få jobben gjort godt. Den blir imidlertid litt vel sped om du skal jage opp bratte bakker i godt driv. 

Alt i alt er dette likevel en god sykkel, og prislappen er også blant de mer hyggelige i denne testen.

Treg i avtråkket: Buddy Bike C5

Buddy gjorde det veldig bra i vår forrige test, og gjør seg heller ikke bort i denne testen med sin helt nye C5-modell. 

Det kan være verdt å merke seg at sykkelen ikke fås i flere rammestørrelser, så du vil kunne slite med at den passer deg skikkelig om du for eksempel er ganske høy av vekst. 

Utover det er sykkelen godt sammensatt og virker solid bygget. Sammen med Haibike har modellen det mest solide bagasjebrettet i testen. I tillegg er setet komfortabelt, og holkene er spesielt gode. ReTyre One-dekkene er også noe for seg selv, ettersom du med glidelås kan feste på heftigere mønster eller pigger ved behov.

Denne sykkelen kommer med en fargeskjerm som er både stor og tydelig å lese av. I tillegg har du et stort batteri på 672 Wh som gir deg rikelig med rekkevidde. Her finnes det også et alternativ på 500 Wh for deg som ikke trenger så rå rekkevidde, men heller vil spare noen kroner. 

Buddy har valgt å bruke en motor fra Dapu, og den virker å holde tritt med det aller meste når det gjelder krefter. 

Men tingen som plager oss mest er at sykkelen har en merkbar forsinkelse i responsen når du starter eller slutter å tråkke. «Trege» sensorer gjør at det tar et halvt sekund før motoren reagerer, og tilsvarende fortsetter den å hjelpe til etter at du har stoppet pedalene. 

Derfor blir tråkkehjelpen langt mer «av og på» enn hva som er tilfelle med de andre syklene. Mens konkurrentene er flinkere til å tilpasse kraften etter hvor hardt vi tråkker, er Buddy C5 mer for å gi deg «alt eller ingenting», om enn justert etter assistansenivå. Dette er noe vi oftere har opplevd på billigere sykler, men i dette selskapet faller det litt igjennom. 

For ellers er dette en meget god sykkel. Robust og full av smarte løsninger, som for eksempel en USB-port på batteriet som lar deg lade mobilen på farta. Hadde tråkkeopplevelsen vært mer raffinert, ville denne modellen havnet et stykke lenger opp på listen.

God sykkel som taper i bakkene: DBS VeiEL S6100

Den sykkelen som kommer dårligst ut i denne testen er DBS. Dens største svakhet er motbakker.

Sykler du i disse over lengre strekker mister den rett og slett litt piffen, og du blir også hengende etter i de bratteste bakkene. For mange er gode egenskaper i motbakker den viktigste grunnen til at man velger seg en elsykkel. 

Og det kan virke litt merkelig, med tanke på at to av de andre modellene i testen har den samme motoren – og de sliter ikke med det samme problemet. Vi sjekket blant annet appen for å være sikre på at sykkelen ikke stod i en slappere modus. Men det var altså ikke tilfelle. 

Skal du samtidig sykle mye på humpete grusveier, er det andre sykler i denne testen som gjør dette til en mer behagelig opplevelse. 

Men, om du skal sykle på asfalt uten for mange og lange motbakker, er dette en sykkel som kan by på blant annet god komfort. Du får en godt polstret sal og holker trukket i skinn som er meget behagelige å holde i. 

Sykkelen har et oversiktlig display som du enkelt kan hekte av og ta med deg. Samtidig er det kurant å få tatt av batteriet. Har du disse to med deg, er det større sjanse for at resten får stå i fred også. 

Prismessig er denne ikke denne modellen blant de aller billigste, og da finnes det i våre øyne flere bedre alternativer du heller kan velge.

Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse

Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne.

Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor.

Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert.

– Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG.

På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv.

Fakta om Oljefondet

* Norges inntekter fra oljevirksomheten blir overført til Statens pensjonsfond utland, kalt Oljefondet. Størsteparten av verdiene i Oljefondet har er tjent på investeringer i aksjer, renter og eiendom.

* Oljefondet er nå blant verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. 

* Handlingsregelen sier at det ikke skal brukes mer enn tre prosent av fondets totale verdi over statsbudsjettet.

* Nicolai Tangen, som er født i 1966, ble 26. mars i år ansatt av Norges Bank som ny direktør for Norges Bank Investment Management (NBIM), som styrer Oljefondet. Tangen vil etter planen tiltre stillingen i begynnelsen av september 2020.

Avreisen

Klokken tre på ettermiddagen torsdag 14. november gjorde mannskapene seg klare i to chartrede fly på Gardermoen og Stansted utenfor London. Begge var booket av Tangen og skulle frakte gjestene hans til Philadelphia.

VG har fått innsyn i dokumenter som viser avgangstidene og har deretter funnet flyene via nettsider som overvåker kommersiell luftfart. Det eneste flyet fra Oslo til Philadelphia den ettermiddagen var et stort Airbus passasjerfly. Hele kabinen var innredet som businessclass, ifølge deltagere.

Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene.

– Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.

Flyet som lettet fra Stansted til Philadelphia den ettermiddagen går under navnet Crystal Skye, og beskrives som «verdens nyeste og romsligste luksus-jet». 

Tangen bekrefter overfor VG at det var dette flyet gjestene reiste med.

Den spesialbygde Boeing 777-maskinen har restaurant til rundt 20 personer med egen kokk, butlere, to betjente barer med vinkjølere og romslige bad. Hvert sete har en 24-tommers TV og kan gjøres om til en seng.

Blant dem om bord var direktør i Schibsted-selskapet Adevinta, Rolv Erik Ryssdal.

Tangen: – Privat

Tangen holdt det private og lukkede seminar på den prestisjefulle handelshøyskolen Wharton ved University of Pennsylvania, der han tidligere har vært student.

Blant deltagerne var Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund, eventyrer og forlegger Erling Kagge, FN-ambassadør Mona Juul, filosof Henrik Syse – som har vært etisk rådgiver for Oljefondet – og NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

– For meg er det å lære hele livet, det sentrale. Å treffe mennesker og samle kunnskap er avgjørende for meg, både i min gamle jobb, men også i min nye, sier påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen til VG på telefon fra London, der han driver sitt selskap AKO Capital LLP.

– Jeg har regnet med at turen etter hvert ville bli kjent og det er helt greit for meg. Jeg har full tro på åpenhet rundt alt jeg gjør, også dette, selv om det var et privat arrangement, sier Tangen.

Avtroppende leder av Oljefondet, Yngve Slyngstad, var også med på turen. Han debatterte verdensøkonomien med sjefen i Apollo Global Management, Marc Rowan, som i fjor høst kontrollerte verdier for over 3000 milliarder kroner.

Slyngstad kunngjorde 30. oktober i fjor at han vil gå av. USA-seminaret til Tangen var midt i november. 

26. mars i år ble Tangen utnevnt til Slyngstads etterfølger. Tangen starter i jobben i september i år. 

Ikke i kalenderen

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. Han kom fra et møte med USAs handelsminister Wilbur Ross, og utgifter til hotell og reise ble dekket av departementet.

Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presseom USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet.

Tangen omtaler arrangementet som privat. VG har spurt Isaksen hvorfor alle de tre dagene ble regnet som jobb, spesielt siden han deltok i en debatt om utdanning og ikke næringspolitikk. Han henviser til regelverket for tjenestereiser i Håndbok for politisk ledelse, som sier at regjeringsmedlemmers reiser regnes som tjenestereiser med mindre de er av rent privat art.

– Jeg deltok på hele konferansen. Jeg ble invitert som statsråd og deltok som statsråd, sier Isaksen. 

Tangen: – En drøm

Tangen kaller arrangementet i Philadelphia for «drømmeseminaret».

Gjestelisten VG har fått tilgang til viser mange verdensledende personer innen sine felt, blant andre den tidligere britiske utenriksministeren William Hague og olympisk mester i seiling Annie Lush. Over 30 av de inviterte gjestene var norske, resten har i hovedsak amerikansk og britisk bakgrunn. 130 personer deltok.

Tangen har selv en bred bakgrunn med bachelor i finans, russisk mellomfag og studier i historie og sosialpsykologi.

– Jeg har i mange år hatt en drøm om å samle de mest interessante menneskene i verden, innenfor fagfelt jeg har engasjert meg i og som opptar meg, sier Tangen.

– Jeg brukte to år av mitt liv til å sette sammen det programmet. Jeg fikk blant annet samlet de fire beste i verden på sosialpsykologi og ledende folk innen finans, arkitektur, kunst, diskusjon om menn og makt, kreftforskning, klima – og mat og musikk, hvor Jamie Oliver og to av mine største musikalske favoritter deltok. 

Les programmet og presentasjonen av foredragsholderne her:

Hertuginnen: Lei seg av anklager om mobbing

Hertuginne Meghan anklages for mobbing av Kensington Palace-ansatt.

Det skriver The Times

Klagen skal ha blitt sendt inn under hertuginnens tid i Kensington Palace, og hevder at hun «drev to personlige assistenter ut av husstanden og undergravde tilliten til et tredje medlem av staben». Det skal også til tider ha resultert i tårer.

Det har altså ikke roet seg nevneverdig rundt prins Harry og hertuginne Meghan siden de trakk seg fra sine kongelige plikter. Til helgen slippes også det eksklusive Oprah Winfrey-intervjuet med hertugen og hertuginnen, der de angivelig skal fortelle om den turbulente tiden som kongelige.

Harry og Meghan oppsummert på to minutter:

Nå har anklager om mobbing kommet frem, men Meghan kjenner seg ikke igjen, ifølge en talsperson. Det skriver ET Online.

– La oss bare si det som det er. En velplanlagt svertekampanje basert på villedende og skadelig feilinformasjon, sier talspersonen.

– Vi er skuffet over å se at denne ærekrenkende skildringen av hertuginnen av Sussex, blir gitt spalteplass.

Talspersonen mener også at det ikke er tilfeldig at flere år gamle «forvrengte» beskyldninger blir gitt til britiske medier kort tid før hun og hertugen skal snakke åpent og ærlig om deres erfaringer de siste årene. 

– Hertuginnen er lei seg av dette angrepet på karakteren hennes, spesielt som noen som har vært utsatt for mobbing selv, og er dypt forpliktet til å støtte de som har opplevd smerte og traumer, fortsetter uttalelsen. 

I tillegg er hertuginnen visst nok fast bestemt på å fortsette arbeidet med å bygge medfølelse rundt om i verden, og hun vil ifølge talspersonen fortsette å streve for å være et godt eksempel, for å gjøre det som er riktig og bra.

Klagen ble gjort i oktober 2018, ifølge The Times, av parets tidligere kommunikasjonssekretær Jason Knauf. Avisen sier at Knauf sendte inn klagen i et forsøk på å beskytte palassmedarbeidere som angivelig ble mobbet av hertuginnen av Sussex. 

Hertugparet har en rekke ganger klaget på behandlingen av spesielt den britiske pressen.

Prins Harry avslører: − Måten vi ble behandlet på i mediene ødela min mentale helse

Det skal ha vært mye av grunnen for exiten. Nå bor paret i Los Angeles og venter sitt andre barn.

NYE DETALJER OM LANDSLAGETS KRISEMØTE: LAGERBÄCK TRAKK FREM SØRLOTH-FLAUSE I HØYLYTT KRANGEL

Det som skulle være en kveld med korte gruppemøter med de ulike lagdelene på landslaget, eskalerte til et improvisert allmøte som ble overskygget av en lengre krangel mellom Alexander Sørloth (24) og landslagssjef Lars Lagerbäck (72).

VG skrev lørdag om disputten mellom stjernespiss Alexander Sørloth og landslagets assistenttrener Per Joar Hansen under et møte foran hele spillertroppen dagen før onsdagens kamp mot Nord-Irland.

Nå kan VG, etter nye samtaler med flere kilder i og rundt landslagstroppen, avsløre flere detaljer om opptakten til det samme møtet, som blir beskrevet som opphetet og med høylytte ordvekslinger mellom Sørloth og landslagssjef Lars Lagerbäck på Thon Hotel Storo i Oslo.

Flere kilder VG har snakket med, sier at spillerne i etterkant av hendelsene fikk streng beskjed om at ingenting måtte lekkes til utenforstående.

Landslagets mediesjef Svein Graff er forelagt opplysningene i denne saken, men har gitt uttrykk for at hverken han eller Lagerbäck ønsker å kommentere disse. VG har i flere dager forsøkt å få en kommentar fra Alexander Sørloth og hans agent Morten Wivestad, uten å lykkes.

Her kan du se en tidslinje av hendelsene som preget landslagssamlingen (saken fortsetter under):

Spissmøte gikk langt over tiden

Tirsdag kveld hadde landslagsledelsen planlagt gruppemøter med de ulike lagdelene. Dette skjedde etter at landslagsledelsen søndagen i forveien hadde invitert spillerne til å oppsummere sine tilbakemeldinger i grupper på fem og fem.

Først ut var spissene: Sørloth, Erling Braut Haaland og Joshua King satte seg ned på et grupperom med Lagerbäck og «Perry».

Møtet skulle være forholdsvis kort, men gikk mer enn en halvtime over tiden, slik at neste gruppe, som var midtbanespillerne, måtte vente lenge utenfor rommet.

På spissmøtet skal Sørloth ha tatt opp det han mente var flere forbedringspunkter i Norges spillestil og tilnærming til Serbia-kampen, som endte med 1–2-tap etter ekstraomganger.

Stemmer ble hevet flere ganger under gruppemøtet, og stemningen medførte at det aldri ble noe møte kun for midtbanespillerne eller forsvarsspillerne.

De andre gruppene skal først ha blitt bedt om å gå tilbake til rommene sine, før det etter hvert isteden ble innkalt til et spontant møte med hele den norske landslagstroppen.

Trenerne forlot rommet

Foran hele spillertroppen og flere medlemmer av støtteapparatet utspilte det seg en tidvis høylytt diskusjon mellom Lagerbäck og Sørloth, mens de andre i rommet satt stumme og fulgte krangelen. Tre kilder VG har snakket med, forteller at landslagssjefen spurte spissen om han hadde sett Serbia-kampen i reprise.

– Nei, skal Sørloth ha svart, hvorpå Lagerbäck skal ha spurt hvordan han da kan være så bastant på hva som var rett tilnærming, når han selv hadde sett kampen flere ganger i reprise.

VG har kun fått gjenfortalt deler av det som var en lang disputt mellom Sørloth og sjefen, der det sentrale temaet var lagets spillestil. Spissen skal ha gitt uttrykk for at han mente Norge burde forberedt seg bedre til å spille mot Serbias 3–4–2–1-formasjon, og at man burde inntatt en mer offensiv tilnærming i denne og andre kamper.

Lagerbäck sverger vanligvis til en kompakt 4–4–2-formasjon.

Diskusjonen mellom de to skal ha pågått i et tosifret antall minutter før Lagerbäck og «Perry» forlot rommet og lot spillerne diskutere i fred. Da skal Sørloth ha blitt oppfordret til å holde seg i ro så fort trenerne var tilbake, i frykt for at han kunne bli sendt hjem fra samlingen.

Etter en diskusjon med kun spillerne til stede, ble Lagerbäck og «Perry» hentet tilbake, før kapteinen Stefan Johansen og spissveteranen Joshua King uttrykte seg på vegne av spillergruppen.

Dro opp Sørloth-flause

Etter dette skal det nok en gang ha oppstått en opphetet krangel mellom Lagerbäck og Sørloth.

Fire kilder opplyser at landslagssjefen kom med en referanse til Sørloths uheldige prestasjon mot Kypros i 2018:

– Hvordan våger du, som bommet på åpent mål mot Kypros for to år siden, å si noe?

– Jeg var sjokkert. Jeg har aldri opplevd lignende, sier et av vitnene til VG. Flere andre har uttrykt lignende reaksjoner.

Lagerbäcks uttalelse skal ha fremprovosert en reaksjon fra Sørloth, som tidligere har beskrevet dagene etter Kypros-kampen som «fotballmessig de verste dagene i mitt liv. Det var helt fryktelig tungt».

Sørloth var i utgangspunktet ikke tatt ut til den aktuelle samlingen, men ble senere inkludert etter at King meldte forfall.

Her er et intervju med Sørloth gjort like etter Kypros-kampen:

Etter Lagerbäcks uttalelse skal Sørloth ha uttrykt at «nå er det nok».

Sørloths reaksjon skal ha ledet til at Per Joar Hansen flere ganger gjentok at «ett ord til, så er det rett ut!»

Da skal kaptein Stefan Johansen ha brutt inn og sagt at situasjonen hadde gått for langt, at laget hadde en kamp mot Nord-Irland å forberede dagen etter, og at det var blitt sent på kvelden.

Kvelden endte med et forsoningsmøte mellom trenerne og Sørloth der Johansen tok initiativ til å delta for å overvære dialogen.

Formiddagen etter ga Lagerbäck spillerne beskjed om hvem som skulle starte kampen mot Nord-Irland samme kveld. Da fikk Sørloth, i likhet med den vanlige førstekeeperen Rune Almenning Jarstein, beskjed om at han var benket.

Under et møte foran lagkameratene ba trønderen om unnskyldning for at de måtte være vitne til krangelen mellom ham og trenerteamet, og lovet at han kom til å gi alt for laget selv om han ikke spilte fra start.

Han ble byttet inn etter 65 minutter av kampen mot Nord-Irland. Slik forklarte Lagerbäck valget på spørsmål fra VG på pressekonferansen etter kampen:

Norge gir ut to vaksiner, men hvilken er best? Dette sier FHI

Nå settes doser av to ulike coronavaksiner i Norge. Ifølge FHI og Legemiddelverket bør det imidlertid være det samme hvilken du får.

Det er bare Oslo som så langt har fått doser fra Moderna-vaksinen, mens resten av landet så langt bare bruker Pfizer. Begge vaksinene er laget med samme teknologi, men de er konstruert forskjellig. Det er forskjeller, men bør det være hipp som happ for folk hvilken av disse to de får? 

– Det er sånn vi vurderer det, ja, sier avdelingsdirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet til VG. 

– Disse vaksinene er forbausende like. Det er ikke noe grunnlag for å velge den ene eller den andre, svarer Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør. 

Men det er knyttet stor spenning til den tredje coronavaksinen som kan bli godkjent 29. januar. For der kan det være større forskjeller.

Dette er forskjellene mellom de to

Først kan vi se litt nærmere på Pfizer og Moderna, som begge er bygget ved hjelp av RNA-teknologi. De bivirkninger du kan få, er veldig like, men:

Hva er en RNA-vaksine? 

  • Superenkel forklaring: Den trigger kroppens immunforsvar, så vi bygger opp et forsvar mot viruset. 
  • Litt lengre forklaring: De fungerer omtrent på samme måte som DNA-baserte vaksiner, som ofte er blitt omtalt som neste generasjons vaksine. Mens vaksiner mot for eksempel influensa bygges ved å bruke dyrke frem virus, drepe dem og putte dem inn i en vaksine, er disse vaksinene basert på arvemateriale (DNA) fra viruset. Man finner altså virusets DNA (eller RNA)
  • Når cellene i kroppen blir utsatt for dette arvematerialet, vil de produsere sine egne virus-deler som trigger kroppens immunforsvar. 
  • RNA er enkelt forklart kroppens midlertidige «arbeidskopi» av DNA. Også denne typen vaksine er basert på at kroppen selv lager virus-deler som trigger immunforsvaret.

– Litt flere av dem som er blitt vaksinert med Moderna-vaksinene får de vanlige bivirkningene man også får av Pfizer-vaksinen, som hodepine, muskel- og leddsmerter, feber og frysninger, sier han, men understreker: 

– Disse reaksjonene er forbigående og sånn sett ufarlige, men kan være ubehagelige. Alle som blir vaksinert bør være forberedt på at de kan få litt ubehag av denne vaksinen, men at det vil gå over etter noen få dager, sier Madsen.

Visste du? Én av dem har større fordeler når den skal fraktes hjem til deg

For myndighetene som faktisk skal lagre og sende disse vaksinene ut til deg, er det større forskjeller. 

  • Lagring – Moderna best: Pfizer-vaksinen må lagres i 70 minus, mens Moderna klarer seg med 20 minusgrader. 
  • Transport ut – Pfizer best: Mens Pfizer kan kjøres ut til kommunene i kjøleskapstemperatur, skal imidlertid Moderna fraktes i 20 minus helt frem til kommunen. 
  • Ut på dato – Moderna best: Når vaksinen først kommer frem til kommunen, tåler Pfizer-vaksinen bare fem dager i kjøleskap, mens Moderna-vaksinen tåler 30 dager.

– Hvilken av de to mener dere (overordnet og totalt sett) er den beste vaksinen?

– Vi tenker at de er likeverdige, sier Bukholm i FHI. 

– Det er veldig små forskjeller både når det gjelder virkning og bivirkning. Man kan trygt ta den vaksinen man blir tilbudt. Det er ikke noen grunn til heller å ønske seg den andre vaksinen, utdyper Madsen i Legemiddelverket.

Så til det som kan bli vår tredje coronavaksine: Vaksinen fra Universitetet i Oxford og AstraZeneca.

Spenningen med den tredje vaksinen

Oxford / AstraZeneca så lenge ut til å lede vaksinekappløpet, men i løpet av høsten sakket den akterut. Etter noe rot i testingen, har det også blitt spørsmål om resultatene. 

Derfor er det knyttet stor spenning til om Det europeiske legemiddelkontoret vil anbefale denne vaksinen når de møtes 29. januar.

Den er bygget med en annen teknologi enn de andre to, og foreløpige resultater har vist en effekt på 62–90 prosent.

Legemiddelverket mener det er for tidlig å si hvordan den vil stille opp mot Moderna og Pfizer. Det store spørsmålet ved denne vaksinen, er hvordan rotet i testingen skal tolkes.

– AstraZeneca hadde litt problemer med den kliniske utprøvingen, og det er nettopp det som blir diskutert, hvordan man skal tolke de studiene som er gjort. Hva man skal trekke ut av disse studiene når det gjelder bivirkninger og beskyttelsesgrad, sier Madsen i Legemiddelverket. 

– I en del av studien fikk forsøkspersonene en halv dose først, så en hel dose. De fleste fikk to hele doser, slik det egentlig skulle være. Det var lavere beskyttelsesgrad hos dem som fikk to doser, mot dem som fikk 1,5. Da er det spørsmål om hvordan man skal tolke dette, påpeker han.

– Vi har mange rare oppfatninger om hverandre i denne byen

23 år etter at hun sa opp i avisen, kommer Nazneen Khan-Østrem (52) tilbake til Aftenposten. Nå som Oslo-kommentator.

– Jeg vil være en kommentator for hele Oslos befolkning. Det er min ambisjon, sier Nazneen Khan-Østrem (52).

Hun har lenge båret på en hemmelig drøm om å bli kommentator i Aftenposten. Fra mai blir drømmen virkelighet. Da har det gått 23 år siden hun sa opp jobben i daværende Aftenposten Aften for å bli programleder for NRKs musikkprogram U: Musikk. De siste ti årene har hun vært forlagsredaktør for dokumentar i Aschehoug. Hun har også jobbet som høyskolelektor i journalistikk ved Oslo Met.

I 2019 ga Nazneen Khan-Østrem ut boken London. Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet på Kagge. Den fikk mye skryt og ble karakterisert som et mesterverk av Aftenpostens anmelder. Boken utgis på engelsk til sommeren.

Nå vender Khan-Østrem tilbake til journalistikken. Som sist hun jobbet i Aftenposten, blir en stor del av fokuset på Oslo by.

– Byutvikling var en del av min mastergrad i internasjonale relasjoner fra London School of Economics (LSE). Jeg gleder meg til å se nøye på premissene for byutviklingen, endringene i demografien, kreftene i kulturen og å følge oslopolitikken tett. Vi leser altfor lite om dem som faktisk styrer vår hverdag. Jeg vil også se hvordan vi er påvirket av globale trender, sier Khan-Østrem.

Hun bor med mann og to tenåringsgutter på Årvoll, ved inngangen til Groruddalen og rett ved markagrensen. Et slags «vestkanten på østkanten», som hun kaller det. Spesielt én ting trigger i nærmiljøet.

– Jeg er veldig fascinert av at Oslo, til å være så liten, er en veldig segregert by. Vi har mange rare oppfatninger om hverandre. Her jeg bor, merker jeg en stor frustrasjon over hvordan spesielt unge blir omtalt, samtidig som Groruddalen leverer det fremste innen ting som musikk, kultur og politikere. Så mye positivt skjer, men det er noe med narrativet om Groruddalen som har festet seg, som provoserer, sier Khan-Østrem.

Hun bodde i over ti år på St. Hanshaugen før hun flyttet østover.

– Jeg har adoptert Oslo som hjemby. Siden jeg ikke er født og oppvokst her, er jeg på en måte fri og kan være en kommentator for alle. For dem som er født her, innflytterne og innvandrerne, som meg, med min bakgrunn fra det britiske imperiet. Jeg tror jeg ser byen gjennom et unikt prisme, sier Khan-Østrem.

Erfaringene fra både å ha bodd i og skrevet bok om storbyen London, tar hun med seg.

– Hvordan kan byfornyelsen være til det beste for alle som bor her? Det er jeg genuint opptatt av. Det er mye interessant å lære av London. Måten de har tenkt, eller ikke tenkt, på. Londons ordfører, Sadiq Khan, er et forbilde. Hans motto er «London is Open». Jeg ønsker det samme for Oslo, at byen skal være åpen og inkluderende. Det er kjempeviktig. Vi må være mer nysgjerrige på hverandre.

– Og hvor ligger stridstemaene?

– Oslo er en trygg og bra by å bo i, så jeg er usikker på hvor harde frontene kan komme. Men skal vi være litt nærsynte, så er det MDGs posisjon i Oslo. Den vekker mye harme. De ønsker dyptgående endringer i måten vi lever på, og alle vet jo hvor krevende slike forandringer kan være, sier Nazneen Khan-Østrem.

Nå skal hun fullføre noen bokprosjekter hos Aschehoug før hun «vender hjem» til Aftenposten i mai.

HENDERSON MENER AT LIVERPOOL BLE SNYTT: − VELDIG MERKELIG

– Vi var ikke fornøyde med det. Merkelig, veldig merkelig. Jeg synes han er alene gjennom der, sier Jordan Henderson til Sky Sports. På overtid av den første omgangen, med seks sekunder igjen av det tillagte minuttet, spilte Thiago en gjennombruddspasning til Sadio Mané. Senegaleseren timet løpet sitt perfekt og startet gjennom i bakrom og var tilsynelatende mer eller mindre omtrent helt alene med David de Gea, men da blåste dommer Paul Tierney av for pause.

– Vi ser jo at Manchester United er ut til å nesten skru av helt fordi de hører fløyta, men allikevel, det kunne muligens blitt noe ut av det. Jeg synes egentlig det er veldig rart, sier Erik Thorstvedt i TV 2s studio. Petter Myhre mener at det ser enda verre ut enn det er fordi Manchester United-spillerne sluttet nesten helt med å forsvare seg da de hørte at dommeren blåste i fløyta så det sang.

– Kan være at det hadde blitt en stor potensiell mulighet som det ikke ble noe av, men du ser at United-forsvaret skrur av når fløyta går der, sier han. Også på Twitter var det flere som reagerte.

– Ganske rar avslutning på førsteomgangen, skriver Daily Mail-journalisten Ian Ladyman.

– Mané er i ferd med å bli spilt igjennom med keeper, det er fortsatt tid igjen på klokka og dommeren blåser i fløyta. Motbydelig, skriver journalisten Artur Petrosyan, som blant andre er bidragsyter for ESPN og Sky Sports. Det endte målløst i en kamp som kunne vippet begge veier. Etter pause kom Manchester United mer med i kampen og hadde noen store muligheter til å score. Spesielt sjansene til Bruno Fernandes og Paul Pogba var store.

– Dette er en misbrukt mulighet med tanke på sjansene vi skapte. Jeg er skuffet, men et poeng er bra om vi vinner den neste. Jeg vet at disse guttene kan spille bedre, og vi er ikke fornøyde med hverken resultatet eller deler av prestasjonen, sier Solskjær til BBC.

Pandemien kan være på retur – over 1.100 færre koronasmittede siste uke

To uker med sosial nedstenging og skjenkestopp kan ha gitt resultater, med lavere smittetall både nasjonalt og i de større byene.

– Det ser positivt ut så langt, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB. 

Så langt denne uken har FHI registrert i alt 2.357 smittetilfeller mot 3.476 på samme tid siste uke, med andre ord 1.119 færre tilfeller.

Fortsatt ustabilt

– Tallene kan tyde på at vi har vært flinke til å etterleve tiltakene. Men det er litt tidlig å konkludere, og situasjonen er fortsatt ustabil, fremholder Vold.

Siste døgn ble det registrert 243 nye koronasmittede på landsbasis. Det er nesten en halvering av tallet for en uke siden, som var på 443. Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger opplever nå en dalende smittetrend, viser utregninger NTB har foretatt. 

Samtidig var 158 koronapasienter innlagt på sykehus søndag, åtte flere enn dagen før. 

– Sykehusinnleggelsene henger litt etter og reflekterer smittetallene litt bakover i tid, sier Vold.

Nye tiltak

Om de nåværende tiltakene og anbefalingene skal forlenges, blir kjent mandag når statsminister Erna Solberg (H) redegjør i Stortinget om regjeringens håndtering av koronapandemien.

Søndag holdt de kortene tett til brystet. 

I kommuner med lite smitte, særlig i nord, har motstanden mot tiltak som nasjonal skjenkestopp og rødt nivå på alle landets ungdoms- og videregående skoler økt kraftig de siste dagene. 

Også NHO og Virke krevde i helgen slutt på den nasjonale skjenkestoppen. De mener tiltakene må tilpasses smittenivået i den enkelte kommune.

– Det er veldig feil å risikere tusenvis av arbeidsplasser. Skjenkestoppen fører til at inntektene for hoteller og restauranter forsvinner. Det er helt urimelig, uttalte Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv til NTB.

Tvil om skjenkestopp

Helsedirektør Bjørn Guldvog er derimot i tvil om det er riktig å oppheve skjenkestoppen nå. Det er viktig å finne den riktige balansen mellom lokale og nasjonale tiltak, fremholder han overfor NTB.

– Det er veldig gledelig at vi har en nedgang i smittetallene. Men det er fortsatt usikkert hvor stabil den er, og situasjonen er fortsatt såpass alvorlig at det er ønskelig å opprettholde nasjonale tiltak på enkelte områder, som skjenkestopp, sier han.

– Ut fra et smittevernståsted er nok servering av alkohol av stor betydning for en eventuell smitteutbredelse. Det er et effektivt tiltak, slår han fast, men understreker at det er regjeringen som til sjuende og sist fatter beslutningen. 

Endre rødt nivå

Regjeringen følger i stor grad rådene til Helsedirektoratet og FHI.

Derimot mener både Helsedirektoratet og FHI at det kan være grunn til endre det nasjonale tiltaket om rødt nivå i skolene. 

– Vi er klare på at tiltaksbyrden skal være lavest mulig for barn og unge, sier Vold.

– Det er ikke sikkert at en stor pakke med nasjonale tiltak virker bedre enn mer regionalt og lokalt tilpassede tiltak. Vi er opptatt av å ha den mest fleksible og dynamiske modellen. Vi vet at det fort kan snu, sier Vold.

Skaper usikkerhet

Hun peker på at nye virusvarianter, som variantene fra Storbritannia og Sør-Afrika, skaper stor usikkerhet.

– Nå ser vi at land som Irland, som en kort stund faktisk lå lavere enn Norge i smittetall, har fått en svært dramatisk utvikling. Også land i Afrika som til nå ikke har rapportert om høye smittetall, melder om en utfordrende situasjon med mye smitte og setter den i sammenheng med fremvekst av den sørafrikanske varianten, sier Vold.

Den siste tiden har det også blitt påvist andre mutasjoner som kan gi viruset endrede egenskaper, som økt smittsomhet. 

– FHI følger situasjonen nøye og øker sin kapasitet til å gjøre analyser for å påvise muterte virus, sier Vold.

Navalnyj pågrepet i passkontrollen i Moskva: − Jeg er ikke redd

Aleksej Navalnyj (44) er tilbake i Russland etter at han ble forsøkt forgiftet på en valgturné i august 2020. Politifolk pågrep opposisjonslederen i passkontrollen og førte ham bort.

Navalnyj ga kona Julia en klem og forsvant sammen med politiet. Vladimir Putin og Kreml har ikke kommentert det som har skjedd på Sjeremetjevo-flyplassen i Moskva søndag kveld. 

De russiske fengselsmyndighetene bekrefter at Putin-kritikeren er arrestert. Årsaken er at han er ettersøkt i Russland, melder Tass.

Aleksej Navalnyj har en betinget dom på tre og et halvt år (som han mener er en ren politisk dom) for bedrageri. Ifølge fengselsvesenet har han ikke fulgt de forpliktelser som den betingede dommen forutsetter og at han derfor er pågrepet ved ankomsten til hjemlandet.

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty har allerede erklært Navalnyj som samvittighetsfange.

Mange av hans støttespillere ventet på ham på Vnukovo-flyplassen, men flyet ble omdirigert til Sjeremetjevo-flyplassen i det nordlige Moskva i siste liten. Ifølge flyselskapet Pobeda skjedde det av «tekniske grunner».

Fengselsmyndigheter har på forhånd advart om at Navalnyj kan komme til å bli pågrepet så snart han setter sin fot på russisk jord, men korrupsjonsjegeren velger likevel å dra tilbake.

Han forlot flyet sammen med de andre passasjerene og fortsatte med buss inn til terminalen.

– Jeg er glad for at jeg er tilbake. Dette er min lykkeligste dag de siste fem månedene. Takk til alle legene og sykepleierne i Tyskland. Men jeg hører hjemme her. Og jeg er ikke redd. For jeg vet at anklagene mot meg ikke er sanne, sa Aleksej Navalnyj før han gikk til passkontrollen på Sjeremetjevo-flyplassen.

Like etterpå ble han ført bort av politifolk som møtte ham i passkontrollen. Hans advokat Olga Mikhailova fikk ikke lov til å være med.

– Er jeg pågrepet eller er jeg ikke, spurte Navalnyj gjentatte ganger politifolkene på direktesendingen på Nastojasjtsjee Vremja. Kona Julia forlot senere Sjeremetjevo. 

– Dette viser hvor redd de er Aleksej. De er så redde at det nesten lammet flytrafikken i Moskva. Bare på grunn av en person som dro til hjemlandet sitt. Han er ikke redd. Jeg er heller ikke redd. Takk for at dere har kommet, sa hun til støttespillere og media på flyplassen.

– Vi aner ikke hvor han er eller hva som skjer. Og han har ikke advokat, skriver Navalnyjs pressesjef Kara Jarmysj på Twitter.

Flere av hans støttespillere, som stilte opp på Vnukovo-flyplassen for å møte Navalnyj, ble også pågrepet, viser en video fra Radio Svoboda. Dette gjelder både hans nære medarbeider Ljubov Sobol og broren Oleg:

Det var spesialavdelingen OMON som sto for pågripelsene. Flere journalister skal også ha blitt arrestert, ifølge tv-kanalen Dozjd. I alt er 37 personer tatt inn, ifølge OVD-Info.

– Det er viktig å møte opp og støtte «Berlin-pasienten», sa en ung mann som ble intervjuet på flyplassen. Han brukte dermed samme betegnelse som Putin på Navalnyj. Presidenten tar ikke navnet Navalnyj i sin munn. 

Det viste seg altså at støttespillerne ventet forgjeves etter som flyet landet på en annen flyplass.

– Det er ikke til å tro at de er så redde for oss, skriver Navalnyjs pressesjef Kira Jarmysj på Twitter.

Navalnyj hevder at det var sikkerhetstjenesten FSB som prøvde å ta livet av ham – etter ordre fra Vladimir Putin. Presidenten har benektet dette, og uttalt at  «hadde vi stått bak, hadde vi fullført jobben». Da hadde altså Navalnyj vært død, ifølge Putin. 

For president Vladimir Putin er opposisjonslederens hjemkomst fra Tyskland en skikkelig nøtt.

– Putin kan jo henge opp en enorm plakat over Kreml: «Aleksej, vær så snill, kom ikke hjem under noen omstendighet». Men jeg havnet her i Tyskland, fordi de prøvde å drepe meg. Og de folkene er nå sure for at de ikke klarte å ta livet av meg. Nå truer de meg med fengsel, sa Navalnyj i en video han offentliggjorde på Instagram før avreisen fra Berlin.

Navalnyj ble i august forsøkt forgiftet da han var på vei hjem til Moskva etter en valgturné i Sibir. Ifølge vestlige eksperter ble han forsøkt tatt livet av med giften Novitsjok. Navalnyj har navngitt FSB-agenter som skal ha stått bak mordforsøket.

I tillegg til den betingede dommen på tre og et halvt år, ble det i slutten av desember åpnet en ny bedragerisak mot Navalnyj. Denne gang anklages han for å ha brukt penger som er samlet inn til hans organisasjon mot korrupsjon, til personlig bruk.

The New York Times: Ampert mellom Trump og Pence

Kort tid før stormingen av Kongressen, ble visepresident Mike Pence presset av Donald Trump. Nå er det dårlig stemning mellom de to.

Etter 3 år og 11 måneder som Donald Trumps nikkedukke, skal visepresident Mike Pence nå ha fått nok. Det skriver den amerikanske storavisen The New York Times.

Det kom til uttrykk da han nektet å trosse valgresultatet og utrope Trump som president.

Trump skal flere ganger ha forsøkt å overtale Pence til å stoppe utnevnelsen av Joe Biden som ny president.

– Enten går du inn i historien som en patriot, eller så går du inn i historien som en pingle, skal Trump ha sagt til Pence i en telefonsamtale.

The New York Times har snakket med to kilder som kjenner til samtalen.

– Håper ikke han tar rådene til de dumme folkene

Onsdag forrige uke samlet Kongressen seg for å godkjenne valgresultatet. I ettertid har den voldelige stormingen av kongressbygningen fått størst oppmerksomhet. Men i kulissene ulmer det en annen konflikt.

Under godkjennelsesprosessen var visepresident Pences rolle å lese opp valgresultatet. I forkant la Trump stort press på Pence for å utrope Trump som president.

Flere mener at Trump kastet visepresidenten sin under bussen og gjorde ham til syndebukk for valgnederlaget.

– Jeg håper ikke han tar rådene til de dumme folkene han lytter til, sa Trump i en tale før avstemningen, ifølge CNN.

Selv mente Pence at han ikke hadde en slik myndighet. Han trosset presidenten og anerkjente Biden som ny president.

Unngikk Trump etter opptøyene

Mobben som stormet Kongressen forrige uke, var rasende på Pence. Blant annet skal «heng Mike Pence» ha blitt ropt. Visepresidenten måtte eskorteres i sikkerhet.

Mens Pence satt i sikkerhet, hørte han aldri fra Trump. I stedet sendte presidenten ut en twittermelding hvor han kritiserte Pence.

I dagene som fulgte angrepet, skal Pence ha holdt seg unna Det hvite hus for å unngå å møte Trump.

De to pratet sammen tirsdag for første gang siden hendelsen.

Den offisielle beskrivelsen av samtalen var at den var «god». The New York Times’ kilder beskriver den som «ikke substansiell» og «amper».

Pence har vært lojal mot Trump gjennom hele hans presidentperiode. I frykt for å havne på kanten med presidenten, skal Pence sjelden ha talt ham imot. Å ikke gjøre Trump sint, skal ha vært ha vært én av hans viktigste oppgaver, ifølge avisen.

Riksrettsprosess

Natt til onsdag ble Pence oppfordret av et flertall i Representantenes hus til å bruke det 25. grunnlovstillegget til å felle Trump.

Lovtillegget åpner for at en visepresident kan overta makten dersom en president ikke er i stand til å utføre jobben sin.

Dette har Pence avvist.

– Jeg tror ikke at en slik handling er til nasjonens beste eller i samsvar med vår grunnlov.

Det skrev Pence i et brev til speaker Nancy Pelosi tirsdag kveld amerikansk tid. Dermed vil Pelosi sette i gang en riksrettsprosess mot Trump.

Biden tas i ed som USAs nye president 20. januar.