Kommuner stengte alle skoler: Slik forsvarer de beslutningen

Lillehammer og Sør-Fron kommuner stengte alle skolene uten at smittevernhensyn ligger til grunn. Derfor mener de likevel det er lov.

Lokale utbrudd og høyt smittetrykk har den siste tiden skapt en krevende situasjon for flere kommuner på Østlandet. 

Tidligere denne uken besluttet Lillehammer å gå mot kommuneoverlegens smittevernfaglige råd og innføre hjemmeskole for alle skolene i kommunen frem til siste skoledag 18. desember. Det samme gjorde Sør-Fron 9. desember. 

Men når er det egentlig greit for kommuner å stenge alle skoler?

Dette sier Kunnskapsdepartementet og FHI:Det er ikke lov til å stenge skoler ut fra et forebyggende hensyn 

Når mange ansatte er i karantene kan det være utfordrende for drift av skolen og i en kort periode være behov for hjemmeskole for affiserte elever. Det er likevel inngripende å stenge alle skoler i en kommune dersom det ikke er begrunnet med slike utfordringer

Skoleeiere kan redusere åpningstider eller antall elever som er tilstede samtidig dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet til smittevernfaglig forsvarlig drift

Om det er nødvendig å redusere åpnings- og oppholdstid pga. smittevern, vil være en konkret vurdering hvor lokalens størrelse og utforming mv. kan ha betydning. Hvilke smitteverntiltak som må gjennomføres følger av smittevernveilederne for skole

Utover disse tilfellene åpner ikke regelverket for hjemmeopplæring.

Tiltak skal være smittevernfarlig begrunnet dersom de hjemles i smittevernloven, understreker overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHI.

– Det er særlig viktig når tiltakene går ut over barn og unge, ettersom de har lav sykdomsbyrde og også smitter andre i mindre grad enn voksne, sier hun.

Kun 5 prosent av rapporterte smittetilfeller de to siste ukene har skole eller barnehage som antatt smittested, viser ukesrapporten til FHI.

Gikk mot kommuneoverlegen

Siden forrige onsdag er det ifølge VGs oversikt registrert 112 nye smittetilfeller i Lillehammer. Kommunens kriseledelse har hatt tett dialog med utbruddsgruppen i FHI, med flere møter og vurderinger av situasjonen.

– Det er en alvorlig og dramatisk situasjon, men vi har god testkapasitet og oversikt, så det er et avgrenset utbrudd, sa kommuneoverlege Morten Bergkåsa til VG onsdag. 

Han anbefalte selv ikke stenging av skolene.

– Jeg har forståelse for at det var en krevende situasjon, og det å fatte en slik beslutning er vanskelig. Samtidig er det tydelig presisert i coronaforskriften at det å stenge skoler og barnehager ikke kan fattes av kommunen som et generelt forebyggende tiltak.

Kommunalsjef for Oppvekst, utdanning og kultur, Terje Næss, viser på sin side til at kriseledelsen har vurdert helheten i situasjonen. Den har gjort det utfordrende å gjennomføre ordinær drift, sier han, og peker på at kommunen har til sammen flere enn 100 ansatte og 500 elever i karantene.

– Vi kom derfor frem til at en ikke lenger kunne innfri plikten i opplæringsloven paragraf 13–1 ved ordinær drift. I tillegg kommer det faktum at et stigende antall foreldre holdt barna hjemme fra skolen i frykt for smitte. I slike tilfeller mister skolen kontakten med elevene.

Derfor tok de grep for å sikre forsvarlig opplæring. Det blir bedre kvalitet og forsvarlighet når opplæring flyttes hjem de siste dagene før jul, sier Næss. 

Elever fra 1.-4. trinn kan fortsatt møte fysisk på skolen. Det samme kan elever med et særskilt behov for et fysisk skoletilbud.

Paragrafen Næss viser til handler om kommunens plikt til å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som bor i kommunen. 

– Tiltaket sørger for at kommunen igjen har kontroll og oversikt over undervisningssituasjonen slik at en kan ivareta de pliktene som er pålagt kommunen i opplæringsloven.

De sårbare elevene er godt ivaretatt

Sør-Fron var også i dialog med FHI om utbruddet i kommunen. Anbefalingen deres var å gå til skjerpet gult nivå ved skolene. Det var ikke mulig fra et driftshensyn, mener ordfører Ole Tvete Muriteigen. 

– Vi hadde ikke bemanning til å gå over til gult nivå, fordi mange av de ansatte i skolene var i karantene.

– Det har hele tiden vært bemanning for å gjennomføre opplæring i skolen for barn av foreldre i samfunnskritiske funksjoner. Jeg vil også si at de sårbare elevene er godt ivaretatt, vi har åpnet for å ta inn elever som har behov for å sitte på skolen. 

– Men dette er en svært kortsiktig løsning. Vi er veldig tydelige på at hvis vi får en ny smittesituasjon vil det ikke bli aktuelt å gå over til hjemmeundervisning, med mindre det kommer klare råd lokalt. 

Barneombudet: – Kan få alvorlige konsekvenser

Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for konsekvensene ved økt bruk av hjemmeskole, og uttaler seg på generelt grunnlag om bruken av dette.

– Bakgrunnen for at vi er så opptatt av at bruk av hjemmeskole ikke må gå lenger enn det som er nødvendig og forholdsmessig er fordi dette er et inngrep i elevenes rettigheter som kan få alvorlige konsekvenser for deler av elevene, sier Bejer Engh.

Barneombudet skal overvåke at barns rettigheter blir fulgt. Hun understreker at bekymringene ikke bare er knyttet til kvaliteten på opplæringen, men at skolen er en svært viktig sosial arena for ungdom. 

– Når de mister denne arenaen kan det påvirke deres relasjoner til andre og hvordan de har det. Det igjen kan få negative konsekvenser, og i særlig grad hos de unge som er i en sårbar situasjon fra før. Det kan være elever som har skolen som eneste sosiale arena.

I følge regjeringens ekspertgruppe som har vurdert konsekvenser av smitteverntiltak for barn og unge har andelen ungdom som føler seg ensomme økt denne høsten. 

I november svarte om lag halvparten av ungdom i alderen 16–19 år at de følte seg ensomme som følge av coronasituasjonen. De mener dette kan sammensettes med økende smitte og strengere tiltak gjennom høsten.

Bejer Engh viser også til en danske studie, som viser negative konsekvenser for elevenes psykiske helse ved den første nedstengingen av skolene i vår. 

– Og det som bekymrer meg ytterligere er at vi har sett en økt pågang i Røde Kors’ chattetjeneste «Kors på halsen», hvor det er en økning i antall henvendelser på 40 prosent fra i fjor, sier hun, og legger til:

– Mitt hovedbudskap er at man ikke kan gjøre inngrep i elvenes rett til å være på skolen lenger enn det som er smittevernfaglig nødvendig. Det ligger et ansvar der. Skoleeier må se på alle andre mulige tiltak før en gjør inngrep i elevens rettigheter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *