Norge gir ut to vaksiner, men hvilken er best? Dette sier FHI

Nå settes doser av to ulike coronavaksiner i Norge. Ifølge FHI og Legemiddelverket bør det imidlertid være det samme hvilken du får.

Det er bare Oslo som så langt har fått doser fra Moderna-vaksinen, mens resten av landet så langt bare bruker Pfizer. Begge vaksinene er laget med samme teknologi, men de er konstruert forskjellig. Det er forskjeller, men bør det være hipp som happ for folk hvilken av disse to de får? 

– Det er sånn vi vurderer det, ja, sier avdelingsdirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet til VG. 

– Disse vaksinene er forbausende like. Det er ikke noe grunnlag for å velge den ene eller den andre, svarer Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør. 

Men det er knyttet stor spenning til den tredje coronavaksinen som kan bli godkjent 29. januar. For der kan det være større forskjeller.

Dette er forskjellene mellom de to

Først kan vi se litt nærmere på Pfizer og Moderna, som begge er bygget ved hjelp av RNA-teknologi. De bivirkninger du kan få, er veldig like, men:

Hva er en RNA-vaksine? 

  • Superenkel forklaring: Den trigger kroppens immunforsvar, så vi bygger opp et forsvar mot viruset. 
  • Litt lengre forklaring: De fungerer omtrent på samme måte som DNA-baserte vaksiner, som ofte er blitt omtalt som neste generasjons vaksine. Mens vaksiner mot for eksempel influensa bygges ved å bruke dyrke frem virus, drepe dem og putte dem inn i en vaksine, er disse vaksinene basert på arvemateriale (DNA) fra viruset. Man finner altså virusets DNA (eller RNA)
  • Når cellene i kroppen blir utsatt for dette arvematerialet, vil de produsere sine egne virus-deler som trigger kroppens immunforsvar. 
  • RNA er enkelt forklart kroppens midlertidige «arbeidskopi» av DNA. Også denne typen vaksine er basert på at kroppen selv lager virus-deler som trigger immunforsvaret.

– Litt flere av dem som er blitt vaksinert med Moderna-vaksinene får de vanlige bivirkningene man også får av Pfizer-vaksinen, som hodepine, muskel- og leddsmerter, feber og frysninger, sier han, men understreker: 

– Disse reaksjonene er forbigående og sånn sett ufarlige, men kan være ubehagelige. Alle som blir vaksinert bør være forberedt på at de kan få litt ubehag av denne vaksinen, men at det vil gå over etter noen få dager, sier Madsen.

Visste du? Én av dem har større fordeler når den skal fraktes hjem til deg

For myndighetene som faktisk skal lagre og sende disse vaksinene ut til deg, er det større forskjeller. 

  • Lagring – Moderna best: Pfizer-vaksinen må lagres i 70 minus, mens Moderna klarer seg med 20 minusgrader. 
  • Transport ut – Pfizer best: Mens Pfizer kan kjøres ut til kommunene i kjøleskapstemperatur, skal imidlertid Moderna fraktes i 20 minus helt frem til kommunen. 
  • Ut på dato – Moderna best: Når vaksinen først kommer frem til kommunen, tåler Pfizer-vaksinen bare fem dager i kjøleskap, mens Moderna-vaksinen tåler 30 dager.

– Hvilken av de to mener dere (overordnet og totalt sett) er den beste vaksinen?

– Vi tenker at de er likeverdige, sier Bukholm i FHI. 

– Det er veldig små forskjeller både når det gjelder virkning og bivirkning. Man kan trygt ta den vaksinen man blir tilbudt. Det er ikke noen grunn til heller å ønske seg den andre vaksinen, utdyper Madsen i Legemiddelverket.

Så til det som kan bli vår tredje coronavaksine: Vaksinen fra Universitetet i Oxford og AstraZeneca.

Spenningen med den tredje vaksinen

Oxford / AstraZeneca så lenge ut til å lede vaksinekappløpet, men i løpet av høsten sakket den akterut. Etter noe rot i testingen, har det også blitt spørsmål om resultatene. 

Derfor er det knyttet stor spenning til om Det europeiske legemiddelkontoret vil anbefale denne vaksinen når de møtes 29. januar.

Den er bygget med en annen teknologi enn de andre to, og foreløpige resultater har vist en effekt på 62–90 prosent.

Legemiddelverket mener det er for tidlig å si hvordan den vil stille opp mot Moderna og Pfizer. Det store spørsmålet ved denne vaksinen, er hvordan rotet i testingen skal tolkes.

– AstraZeneca hadde litt problemer med den kliniske utprøvingen, og det er nettopp det som blir diskutert, hvordan man skal tolke de studiene som er gjort. Hva man skal trekke ut av disse studiene når det gjelder bivirkninger og beskyttelsesgrad, sier Madsen i Legemiddelverket. 

– I en del av studien fikk forsøkspersonene en halv dose først, så en hel dose. De fleste fikk to hele doser, slik det egentlig skulle være. Det var lavere beskyttelsesgrad hos dem som fikk to doser, mot dem som fikk 1,5. Da er det spørsmål om hvordan man skal tolke dette, påpeker han.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *